Velg seksjon
Spor 4

Hjernen kan bli syk

Alle hjernens bestanddeler og funksjoner kan bli syke, akkurat som resten av kroppen.

Hva som blir symptomet og diagnosen, avhenger av hvilken del og funksjon som rammes.

Av og til kan det også bli for dårlig signaloverføring fra nevron til nevron. Det skjer for eksempel ved demenssykdom og andre nevrodegenerative sykdommer.

Da dør nevroner og synapser forsvinner, slik at det blir færre og mindre kompliserte nevronnettverk. Hvis nevron- og synapsetapet går raskt og blir utbredt, vil det gå utover hjernens funksjon. 

Det kan også oppstå feil på hurtigheten av strømsignalene i hjernen. Det skjer for eksempel hvis det isolerende myelinet rundt aksonene brytes ned. Da bruker strømsignalet mye lenger tid på å passere. 

4.1

Signalfeil

Hvis strømsignalene fra nevron til nevron kommer ut av kontroll og lager for mye elektrisk aktivitet, kan hjernefunksjoner slå seg på når de ikke skal det. Det gir opphav til et epileptisk anfall. 

Hvis hjernevevet ikke får tilførsel av blod, dør hjernecellene og kan ikke lenger ivareta oppgavene sine. Hva som blir symptomet, kommer an på hvilke oppgaver cellene og hjernevevet hadde i utgangspunktet.

4.2 Sirkulasjonsforstyrrelser

Alle celler i hjernen er avhengige av blodtilførsel for å holde seg levende.

Hvis blodtilførselen stopper opp, for eksempel hvis en blodåre går tett (ischemisk hjerneslag), eller hvis det blir hull i den slik at blodet renner ut og ikke når frem dit det skal (hjerneblødning), dør cellene som ikke har fått blod. Hvilke symptomer dette gir, avhenger av hvor i hjernen det skjer. En lammelse kan for eksempel være et resultat av stopp i blodtilførsel til motorisk hjernebark. 

Det kan også oppstå forstyrrelser i sirkulasjon av cerebrospinalvæske, for eksempel hvis det kommer en tilstopping som hindrer denne væsken i å sirkulere fritt. Da vil trykket i hjernen øke. 
2_GettyImages-1280727099

Svulster kan vokse inn i normalt hjernevev og forstyrre funksjonen der. Svulster tar også opp plass, slik at det kan bli for trangt innenfor hjerneskallen.

4.3 Ukontrollert vekst av hjernevev 

Hvis en eller flere celler i hjernen begynner å formere seg ukontrollert, kan det gi opphav til svulster.

De vanligste typene hjernesvulster kommer fra hjernens støtteceller (gliaceller), og fra hjernens hinner. Hjernesvulst kan også oppstå i andre typer vev, for eksempel i hypofysen, eller være spredning fra kreft et annet sted i kroppen. Hjernesvulstene har ulik alvorlighetsgrad basert på hvor fort de vokser og i hvilken grad de vokser inn i andre vevstyper. 
Film MRI ( Magnetic resonance imaging ) of brain
4.4 Utvikling og modning utenfor normalområdet 
Ikke alle har hjernemodning helt slik det er skissert opp i Spor 2. I utvikling vil det alltid være stor individuell variasjon, men noen opplever avvik i så stor grad at det går ut over funksjon og påvirker dagliglivet negativt. For noen stagnerer modningen slik at behovet for hjelp og tilrettelegging varer livet ut. Siden tid og retning for hjernemodning er programmert i DNA, er mange av sykdommene somrammer dette forløpet forårsaket av genetiske avvik. Ikke alle genetiske avvik er arvet. Mange har oppstått de novo, altså spontant hos personen det gjelder.
4.5 Sanseforstyrrelser
Sykdom og forstyrrelser kan ramme sanseapparatet på ulike nivåer, fra organet som mottar signalet fra omgivelsene (for eksempel øye eller øre) til nerven som skal sende signalet videre til hjernebarken, og til selve tolkningen i hjernebarkens ulike soner. Dermed stammer for eksempel syns- og hørselsutfordringer ikke alltid fra selve øyet eller øret, men kan være en følge av feiltolkning eller manglende tolkning av signalene inne i selve hjernen. Av og til produserer hjernen sine egne sanseinntrykk, uten at mottaksorgan som øye eller øre har blitt stimulert utenfra. Det kalles hallusinasjoner.
4.6 Forstyrrelser i motorikk 

Sykdom eller skade som rammer hjernefunksjoner for motorikk kan gi forstyrret bevegelsesmønster eller lammelser.

All sykdom eller skade som rammer et sted på veien fra muskel, via perifer nerve, til ryggmarg, hjernestamme, lillehjerne, basalganglier, motorisk hjernebark og forberedende motoriske områder i hjernebarken, kan gi forstyrret motorikk. Det kan være mange ulike årsaker til dette, for eksempel genetiske avvik som påvirker lillehjernens funksjon, eller en skade som har rammet motorisk hjernebark.
MRI brain perfusion imaging helps assess cerebral blood flow and tissue viability.

Atferd og følelser reguleres av eksekutive funksjoner i prefrontal hjernebark. Prefrontal hjernebark ligger helt fremst i hjernen, rett bak pannen.

4.7 Sykdom knyttet til regulering av atferd og følelser 
I tillegg til regulering av følelser og atferd, hjelper prefrontal hjernebark oss å forstå hva som er virkelig og ikke. Vi får stadig mer innsikt i disse kompliserte hjernefunksjonene, blant annet ved hjelp av avansert teknologi i form av MR-bilder og elektrofysiologiske undersøkelser (EEG). Siden prefrontal hjernebark og eksekutive funksjoner er spesialiserte på valg av atferd og tilpasning til kontekst, gjerne i sosialt øyemed, er disse funksjonene ofte påvirkelige av miljøet, særlig i form av interaksjon med andre mennesker.
4.8 Smerte

Selve hjernevevet med alle nevronene har ikke smertereseptorer. Smerte fra hodet er derfor knyttet til annet type vev, som blodårer, muskler i nakke og rundt kraniet, og perifere nerver (for eksempel nerver som ligger i huden). Smerte fra hodet kan være forårsaket av en sykdomsprosess, for eksempel økt trykk som følge av blødning eller svulst, eller det kan være kun smerte i seg selv, uten en påvisbar bakenforliggende årsak.

4.9 Søvnforstyrrelser 

Søvn kan være forstyrret på forskjellige måter og av ulike årsaker. Det kan være både for mye og for lite søvn – tendens til å sovne på dagtid, eller hyppige oppvåkninger og fragmentert søvn om natten. Søvnforstyrrelser kan ha en overordnet negativ effekt på hjernehelsen, siden søvn er en viktig faktor for bygging og vedlikehold av forbindelsene i hjernen – synapsene.

4.10 Ulykker og skader 

Hjernen kan bli skadd i ulykker og støt som rammer hodet. Symptomer og plager som følge av det avhenger av skadens omfang og lokalisasjon. Selve hjernevevet kan bli skadd, og det kan også oppstå blødning i hjernen ved skade, slik som andre steder på kroppen.