Spor 2
Hjernens utvikling
Scroll ned
Hjernen gjennomgår en omfattende utvikling og modning som starter allerede før du blir født.
Det skal bygges nettverk som igjen blir til kunnskap og ferdigheter, og mye av det påvirkes av miljøet du lever i. Hvem møter du? Hva øver du på?
Modningsprosessen av hjernen har tre viktige komponenter: synapsedannelse (nye forbindelser), myelinisering (økt hurtighet på strømsignalene) og beskjæring (fjerning av forbindelser som ikke brukes).
I virkeligheten foregår disse tre prosessene parallelt og overlappende, men veldig grovt sett kan vi si at synapsedannelse er ekstra viktig i babyhjernen, og beskjæring er ekstra viktig i ungdomshjernen.
Dermed kan det passe å plassere myelinisering til barnehjernen, selv om det i stor grad foregår myelinisering i babyhjerner og ungdomshjerner også. Mens synapsedannelse skjer i alle hjernens nettverk hele tiden, har både myelinisering og beskjæring en bestemt retning. Det starter i bakhodet og beveger seg langsomt fremover. Hele denne prosessen bruker godt over 20 år på å bli ferdig. Prefrontal hjernebark er dermed det siste som blir «voksent» i hjernen.
Retning og tidspunkter for modningen er programmert i menneskets oppskriftsbok – i arvestoffet (DNA) og er nokså lik for de fleste av oss. Likevel er den i stor grad påvirket av miljø. Det er programmert i DNA at du får et språk, men hvilket språk det blir avhenger fullt og helt av hvor du bor i verden. For å forstå hva som blir modent til hvilken tid, må vi se på hjernens oppbygning og områder. I bakhodet, der prosessen starter, har du områdene som tolker synsinntrykk fra øynene. Det betyr at synet er noe av det første som modnes og fungerer på lik linje med en voksen. Grovt sett beveger modningsprosessen seg videre gjennom taktile områder i isselappen (ta og føle på), opp mot motorisk hjernebark (hoppe, løpe, sykle) og til slutt gjennom pannelappen (eksekutive funksjoner – kontroll, planlegging og regulering).
Retning og tidspunkter for modningen er programmert i menneskets oppskriftsbok – i arvestoffet (DNA) og er nokså lik for de fleste av oss. Likevel er den i stor grad påvirket av miljø. Det er programmert i DNA at du får et språk, men hvilket språk det blir avhenger fullt og helt av hvor du bor i verden. For å forstå hva som blir modent til hvilken tid, må vi se på hjernens oppbygning og områder. I bakhodet, der prosessen starter, har du områdene som tolker synsinntrykk fra øynene. Det betyr at synet er noe av det første som modnes og fungerer på lik linje med en voksen. Grovt sett beveger modningsprosessen seg videre gjennom taktile områder i isselappen (ta og føle på), opp mot motorisk hjernebark (hoppe, løpe, sykle) og til slutt gjennom pannelappen (eksekutive funksjoner – kontroll, planlegging og regulering).
Ved fødsel har du det største antallet nevroner noensinne. Likevel er du påfallende hjelpeløs. Årsaken er at nevronene foreløpig bare har få og enkle nettverk.
Helt blankt er det likevel ikke. Før fødsel har du allerede laget omtrent 2500 synapser per nevron. Disse forbindelsene gjør blant annet at informasjon fra sansene kan registreres av hjernen allerede i mors liv, for eksempel lyder og smak av fostervann. Samtidig lager fosteret minnespor basert på det sansene har registrert. Babyer kan kjenne igjen mors stemme når de er nyfødte. Det betyr at hjernen har laget egne spor og nettverk for mors
stemme. Etter fødsel skal sansene ta inn mye mer, og da skyter dannelsen av synapser fart. En baby lager omtrent en million nye synapser per sekund. Synapsene danner hjernekart og nettverk som er grunnlaget for bildet av verden – gresset er grønt, himmelen er blå, mamma og pappa passer på meg. Det babyen gjør med kroppen, lager også synapser, i litt andre deler av hjernen, i motoriske nettverk. Når kroppen rører på seg og øver på bevegelser, bygges hjernen.
Når synapser og nettverk først er bygget, er det viktig at strømsignalene kan sendes raskt og effektivt.
Når synapser og nettverk først er bygget, er det viktig at strømsignalene kan sendes raskt og effektivt. De lengste aksonene (utløpere fra nevronet) kan bli opptil en meter lange. Når du bestemmer deg for å gjøre en bevegelse, skal strømmen passere fra områder rett bak pannen din, videre omtrent til toppunktet på issen, derfra ned gjennom hjernestammen, videre ut i ryggmargen og så helt ut til lillefingeren du hadde tenkt å løfte. Det er en ganske lang avstand.
For deg oppleves det likevel som om beslutningen og bevegelsen kommer samtidig. Det betyr at strømsignalet må passere veldig raskt. Myelin er et fettstoff som lages av gliaceller (oligodendrocyttene) og legger seg som en perlekjedeaktig hinne rundt aksonet. Da kan strømmen hoppe fra rom til rom mellom myelin-perlene og dermed passere mange ganger raskere. Siden myelin er laget av fett, har det en hvitaktig farge. Hvit substans i hjernen består av aksoner med myelin rundt seg.
Når babyhjernen har overprodusert synapser, skal disse også effektiviseres og optimaliseres, for at signalene skal passere så raskt som mulig gjennom nettverkene som faktisk er i bruk.
Beskjæringsprosessen setter for alvor fart i ungdomsårene, når de siste og viktigste banene i hjernen skal effektiviseres – de som går til og fra prefrontal hjernebark i pannelappen.
Når babyhjernen har overprodusert synapser, skal disse også effektiviseres og optimaliseres, for at signalene skal passere så raskt som mulig gjennom nettverkene som faktisk er i bruk. Det skjer ved hjelp av beskjæring, eller frisering, klipping og fjerning av synapser og nettverk som ikke er i bruk. Siden synapsen er en forbindelse mellom en utløper fra nevronets cellekropp (dendritt) og roten på et aksonfra et annet nevron, ligger synapsene i tilknytning til cellekroppene, og der er det ikke myelin.
Derfor ser det heller ikke hvitt ut, men grått - grå substans. Hjernebarken består av grå substans. Det er der den viktigste beskjæringen foregår.
Derfor ser det heller ikke hvitt ut, men grått - grå substans. Hjernebarken består av grå substans. Det er der den viktigste beskjæringen foregår.
Selv om effektiviseringsprosessen med myelinisering og beskjæring er noenlunde i mål rundt 20-års alder (med en del individuell variasjon i begge retninger), fortsetter hjernen å forandre seg også hos voksne. Voksne hjerner danner og forsterker synapser som brukes og svekker synapser som ikke brukes. Det er dette som gjør at voksne også kan lære nye ting, eller huske hva de spiste til middag i går. Men det går ikke like fort som hos barn og ungdom. Voksne trenger litt flere repetisjoner (og dermed gjerne litt lengre tid) for å lage nye synapser, nettverk og baner.