Du venter på et
innblikk i den
fantastiske hjernen
innblikk i den
fantastiske hjernen
Hjernens oppbygging
og funksjoner
Scroll ned
Hjernen består av mange ulike deler som hver har sin funksjon,
fra det mest primitive og automatiske - som du grovt sett har felles med både frosk, firfisler og fisk
– til avanserte tankeområder som gjør deg i stand til å motstå fristelser og planlegge fremtiden.
Utforsk videre
Hjernen består av flere ulike typer celler som sørger for at nevronene har optimale arbeidsforhold.
Hjernen består av flere ulike celler. Nevronene er de viktigste. Astrocytter og oligodendrocytter er eksempler på slike støtteceller. De kalles også gliaceller, som er en fellesbetegnelse.
Nevroner er hjernens viktigste celler. De kan danne kompliserte stisystemer som det sendes strøm gjennom. Forbindelsespunktet mellom to nevroner, punktet der hvor strømmen går fa den ene cellen til den neste, heter synapse.
I synapsen er det et tynt mellomrom mellom de to nevronene. Det heter synapsespalte. Der er det signalstoffer som enten kan bremse strømsignalet eller sørge for at det går videre.
Alt du gjør og tenker på forutsetter at det sendes strømsignaler fra nevron til nevron i hjernen. Uten disse prosessene er du ingenting. Nettverkene av nevroner er som et lite univers i hodet ditt, og dette universet er i stadig endring.
Nevronene har en cellekropp med mange utløpere. Utløperne kalles dendritter. Fra cellekroppen går det en lang utløper, omtrent som stammen på et tre. Den lange utløperen kalles akson. Strømsignalet går gjennom cellekroppen og ut i aksonet. Fra aksonets rotsystem går signalet videre gjennom synapsen og over til en dendritt i neste nevron, og derfra går signalet gjennom aksonet igjen, og så har du starten på et nettverk.
Hjernens funksjoner gjør deg til et handlende, tenkende og følende menneske
Følelser knyttes ofte til det limbiske system, men i virkeligheten er følelser komplekse hjernefunksjoner som involverer mange deler av hjernen. Likevel er det limbiske system viktig i denne sammenhengen. Det limbiske system har mange ulike deler som er knyttet til forskjellige følelser. Amygdala er en del av dette systemet og slår seg på når du er redd eller sint. Ofte er begge disse følelsene til stede samtidig. Fremre gyrus cinguli er en annen del, ofte forbundet med litt ubehagelige følelser, for eksempel smerte over å kjenne seg utestengt, selvkritikk og fokus på egne feil. Nucleus accumbens, derimot, gir deg en fantastisk følelse når du har oppnådd noe, og gjerne etter litt innsats.
Nucleus accumbens gir også en god følelse når du gjør ting som har vært bra for artens overlevelse (spise god mat, være sammen med andre/sosial tilhørighet, forelskelse og sex). Følelser som avsky og aversjon er knyttet til insula. Insula betyr øy og er en slags øy av hjernevev som har brettet seg under tinninglappen. Insula forteller deg hva du skal unngå, gjennom avskyreaksjon for eksempel mot muggen mat, oppkast eller andre ting som instinktivt byr oss imot. Andre mennesker kan også aktivere insula, og da er det far på ferde – vanligvis ikke for deg, men for den du kjenner avsky mot. Når avsky aktiveres, kan det få deg til å gjøre ting du ikke ville ha gjort i andre sammenhenger.
Det limbiske system styrer følelser, hukommelse og motivasjon. Det kobler sanseinntrykk til følelsesmessige reaksjoner og regulerer kroppens indre tilstander som sult, stress og søvn.
Minnene kommer ofte som bruddstykker, og hjernen har en ubevisst tendens til å fylle igjen tomrommene, sånn at minnet blir en helhetlig historie.
Minner passerer gjennom hippocampus i det limbiske system, før de spres ut til ulike deler av hjernebarken mens du sover.
Siden hippocampus er så nært knyttet til følelsene, og spesielt til alarmen i amygdala, kan du godt si at minner er det samme som konteksten for en følelse. Hippocampus lagrer sammenhengen (lukt, synsintrykk, lyder m.m.) som følelsen oppstod i. Jo sterkere aktivering av følelsene, dess mer sannsynlig er det at hippocampus fester konteksten som et minne. Når du skal tenke på gamle minner, er det også hippocampus som henter dem frem igjen og viser dem for deg. Minnene kommer ofte som bruddstykker, og hjernen har en ubevisst tendens til å fylle igjen tomrommene, sånn at minnet blir en helhetlig historie. Samtidig omformes minnet litt hver gang du henter det frem og lagrer det på nytt. Å hente frem gamle minner, kan være det samme som å tenke, og ofte fremkaller det følelser samtidig.
Motorikk er bevegelsene i kroppen din som du styrer med viljen. Når du bestemmer deg for å gjøre en bevegelse, er det de eksekutive funksjonene i pannelappen som tar beslutningen.
Når de eksekutive funksjonene i pannelappen har tatt et valg, sendes det et signal til forberedende motoriske områder litt lenger bak (supplementær motorisk område, SMA) og derfra videre til motorisk hjernebark, på grensen til isselappen. I motorisk hjernebark har de forskjellige kroppsdelene hver sine områder. Venstre lillefinger har for eksempel et helt spesifikt område, høyre ankel har ett område, osv. Hvis du bruker venstre lillefinger veldig mye, kommer denne lillefingerens hjerneområde til å utvide seg. Da har du dannet større og sterkere nettverk der, og du blir også flinkere til å bevege venstre lillefinger. (For eksempel hvis du er fiolinspiller). Fra motorisk hjernebark går signalet videre ned til hjernestammen, der det krysser over til motsatt side, fortsetter ned i ryggmargen og ut til nøyaktig de musklene som må røre på seg for å få til bevegelsen. Når strømsignalet når frem til muskelen, passerer det inn i muskelen via en synapse som går fra nerven til muskelen, og så trekker muskelen seg sammen.
Hjernebarken er det ytterste laget av hjernen – og hjernens kontrollsenter. Den består av fire hoveddeler: pannelapp, isselapp, tinninglapp og bakhodelapp. Sammen hjelper de oss å tenke, snakke, føle og bevege oss.
Alle bevegelser du bestemmer deg for å gjøre, styres av signaler fra hjernen. Følelser styres også av hjernen, men dem kan du ikke alltid kontrollere med din bevisste vilje.
Sensoriske funksjoner omfatter hjernebarkens evne til å tolke innkommende signaler som berøring, temperatur, trykk, smerte og leddsans. Leddsansen sier noe om hvilken posisjon kroppens ledd står i og hvilken retning leddet eventuelt har beveget seg i. Øverst i isselappen går sensorisk hjernebark på tvers, og den er organisert slik at ulike områder på huden har tilsvarende område innenfor denne delen av hjernebarken. Følsomme områder, som munn, tunge og fingre, har store områder i sensorisk hjernebark, mens mindre følsomme områder, som ryggen, har mindre områder.
Når du snakker, konstrueres ord og setninger i Brocas område, en liten del av hjernebarken på grensen mellom pannelappen og tinninglappen. Brocas område har du bare i en av hjernehalvdelene, vanligvis den venstre. Høyre hjernehalvdel fyller talen med melodi og emosjonelt innhold. Når du skal forstå tale, aktiveres Wernickes område, litt lenger bak, på grensen mellom isselappen og tinninglappen, ikke langt fra hjernebarken som tar imot lydsignaler fra ørene. Wernickes område har du også i bare en av hjernehalvdelene, vanligvis den venstre.
De eksekutive funksjonene er hjernens, og dermed din, autoritet og leder.
Eksekutive funksjoner er knyttet til pannelappen, nærmere bestemt prefrontal hjernebark, de fremre delene av pannelappen. Eksekutive funksjoner sørger for tilpasning av atferd her og nå, til fordel for et større mål som ligger foran deg i tid. Eksekutive funksjoner deles ofte opp i flere underkategorier, inkludert planlegging, arbeidsminne, impulskontroll, evaluering av egen atferd og oppmerksomhet. Lederskapet i prefrontal hjernebark fatter også beslutninger. Det er her du tar alle dine bevisste avgjørelser. For at de eksekutive funksjonene skal fungere godt, er det behov for informasjon fra mange andre deler av hjernen, inkludert tolkning av sanser, minner og følelser. Derfor er prefrontal hjernebark også den delen av hjernen som har flest forbindelser til andre deler av hjernen.